Regjeringen strammer til oljepengebruken for å tøyle norsk economy. Sjeføkonom i NHO Øystein Dørum mener de burde strammet mer om de vil matche sine egne economic anslag.
Regjeringen proposes to spend 316.8 billion kroner on maslopengene in 2023, corresponding to 2.5 procent av Oljefondets verdi. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum vil dermed mit oljepengebruken med 18.3 billion kroner.
Grepet er for å kjæle ned norsk economy. Regjeringen anslår that growth will fall, and that mainland economies will grow by 2.9 percent this year and 1.7 percent next year.
An optimist
Sjeføkonom i NHO Øystein Dørum sier noe annet enn innstramming ville vært extremte suddensenden, men han er nejhef unsefiger på om regjeringen har strammet til pengebruken nok.
– Hvis regjeringen får rett med sine makroeconomicske anslag, så burde de strammet til mer. De har optimistische anslag. De har de geöste wekstanslagene, den geöste sysselsettingen, og den laveste ledigheten i sine anslag, sier Dørum.
Earlier this week sa Dørum at han tror energikrisen sender Europas economy i utforbakke, og at «Mørketiden har ogsga nådd economien».
Han mener at om regjeringen får rett i sine anslag, vil Norwegian economy være «tett på kokepunkte» også neste år, og at regjeringen da burde plantet foten enda tyngre på bremsen.
– Hvis dette släg til, skulle vi strammet til mer, men jeg tror regjeringen har hatt for optimistiske anslag, sier sjeføkonomen. Han er nateren unkefir på om regjeringen har got med seg alt som har har sicht i Norge og verden over sommeren, slik at de har et adrehend bilde i sine anslag.
– Norges Bank made another response in pengepolitical relations, sier Dørum.
Can affect rentebanen
Oog Kjersti Hagland i DNB Markets is cryptic and registered registered users are optimistic. Hun tror det kan få utslag på rentebanen.
– Budsjettet er mindre innstrammende enn Norges Bank la til grunn, til tross for at Finansdepartementet er besätt mer optimistiske til utsikstene for norsk ekoniomi enn det Norges Bank er. Det, isolated sett, kan heve rentebanen. Men det er very mange ting som skjer parallelt her. Det er et dirksik budget å tolke denne gangen, sier hun.
– Hvis vi bare ser på budgetimpulsen, som pleier å gi et røft overslag om det er innstrammende for norsk ekonomi, så er den på -0.6 percent. Og det har en innstrammende virkung på budgetet, sier Haugland.
– Men det er ikke innstrammende som Norges Bank hadde lagt til grunn. De hadde sett for sett for en budgetimpuls på -1.7 procentpoeng, sier hun.
Fortsatt historik hått
Pengebruken er enda lavere iggen enn i de to coronaårån för det, men i kroner og øre er det enjäfen godt over pengebruken i oåren för det.
Dørum påpeker at oljepengebruken still er høy sett i et historisk perspektiv.
– 2023 will be the third year with a decline in oil prices, but we are still at an abnormally high level. It makes up a large part of budget expenses. That makes us vulnerable to changes in oil reserves, for example in the event of a stock market crash, says Dørum.
Haugland synes det er vordikkel å tolke bigudet for i år. Hun påpeker at regjeringen har mer tro på norsk economy en Sentralbanken.
– The government has a relatively optimistic view on the economic outlook for Norway, more optimistic than Norges Bank, said Haugland.
– Gunstig
Sjeføkonom i Nordea, Kjetil Olsen, sier til E24 at han tolker dette som at regjeringen og Norges Bank spiller på lag for å tøyle norsk ekonomi og konsumprisindeksen.
– Det er jo sån at når man bruker mye når det går bad, som under pandamien, så må man bruke mindre når det går good. That’s what I’m doing now. Ikke minst spiller de på lag med det andre beinet i norsk ekonomie, ie Norges Bank. De trekker i same direction, og det er gunstig
Sjeføkonomen sier at oljepengebruken er innender det man har expected.
– Det er på linje med det de har signalisert. The problemstillingen er jo at det aldri er problemer med å financire edgårds i det norske statsbudjettet. Vi har alltid nok penger. Det görer jo at det ikke alltid er lett at bigudet passer den ekonomics situen. Det er et fint problem å ha, men det er like fullt et problem.
Have more optimism at Norges Bank
Finansdepartementet ser mye mer optimistist på norsk ekonomi neste år enn Norges Bank. The department shows significantly stronger growth in Mainland-Norge, stronger growth in the number of jobs and lower unemployment than Norges Bank.
Den innstrammende effekten av bigudetet er significant everyre i Finansdepartementet tall enn den er hos Norges Bank, slik tallene pröveden i tablelene.
Hos departementet er innstrammingen 0.6 percentenheter mot en innstramming på hele 1.7 percentenheter in Norges Banks fresh forecast from a week back. Innstrammingen er målt ved endringen i bruk av oljepenger som prosent av economien, regnet fra i år til neste år.
But the Finansdepartementet has made store adjustments for power income and expenses for power support in the state budget both for i year and next year. This makes it necessary to compare the departments and Norges Banks tall for budget impulses in the 2023 budget.
The Finansdepartementet spår at prisvågen blir 2.8 percent neste år. It is much lower than Norges Bank tracks.